Tekst: Torbjørn Ekelund
Lyn-gutten fikk seg kjæreste på ferga mellom Langesund og Hirtshals.
Han la merke til en jente, sendte en Snap og fikk ja tilbake.
Det viste seg at hun var keeper på motstanderlaget.
Lyn vant 4-0.
På ferga på tilbakeveien tok forholdet slutt.
Jenta trengte tid for seg selv.
Om det var fordi laget hennes tapte, forblir uklart.
Lyn-gutten var singel da han kom hjem.
Sånn er det når man er 13 år.
Ting går litt opp og litt ned.
Også på fotballbanen.
Hvem som fant på at vi skulle reise 60 gutter og omtrent like mange trenere og foreldre til Danmark på cup, kan vi ikke lenger huske.
Det var en dristig plan.
Ville vi klare å holde styr på alt?
På biler, kamptider, utstyr - på hverandre?
Fakturaen vi betalte er den største vi har sett.
Større enn inntektene fra klutsalget sist høst.
Det sier litt, for G13 er gode på salg.
Vi sjekket KID-nummeret før vi klikket bekreft i nettbanken.
Igjen og igjen, sikkert 30 ganger.
Så pakket vi bagen med leggskinn og strømper og bortedrakter og hjemmedrakter og dro til utlandet for første gang.
Dette er Lyn G13.
En glad gjeng som befinner seg i det underlige landskapetmellom barn og ungdom.
Alle ligner hverandre.
Ingen ligner hverandre.
Noen har vokst 15 cm siden nyttår.
Andre har ikke vokst siden de var på sin første Lyn-trening i 2015.
Noen har kommet i stemmeskifte.
Andre har fortsatt stemmer som er så høyfrekvente at ingen hører dem når de roper på ballen.
Noen er besatt av fotball.
Andre er besatt av ... vel, andre ting.
Nørhalne Cup i Aalborg.
Hundrevis av lag, tusenvis av spillere, ørten ulike nasjonerrepresentert.
Lyn 1, 2, 3 og 4.
Fire lag, fire nivåer.
Elite og bredde.
11er og 8er.
Og gress.
Gress!
Tenk at man har spilt fotball i sju år, men aldri på gress!
Sånn har det blitt.
Gress er noe de voksne prater om med nostalgi i stemmen.
For G13 er det eksotisk.
Gress er uvant.
Jøss!
Hva gjør vi nå?
Tversoverpasninger i forsvar som går sakte, altfor sakte.
Det kan bli baklengsmål av sånt.
Det blir baklengsmål av sånt.
Men sklitaklinger funker.
Ingen skrubbsår, som på KGB2.
Bare litt grønske på knærne.
Et lag møter ØHIL i første kamp.
Tenk det.
Et lag fra Bærum når man har reist helt til Danmark.
Men det er bare begynnelsen.
Det går seg til.
Det dukker opp lag fra de underligste deler av Europa.
Flora Tallinn. FK Helsinki.
Et lag kaller seg Optimize Performance Academy.
Med et sånt navn bør man helst ikke tape.
De legger lista høyt.
De tror de er best.
De er ikke best.
De taper for Lyn.
Sove i et klasserom.
Stå opp tidlig og legge seg seint.
Kyllling til middag første dag.
Kylling til middag andre dag.
Tre dager, seks kamper.
Fire timers søvn og en pose gummibjørn i magen.
Et hardt liv.
Man blir sliten av sånt.
Dette var G13s første tur til utlandet.
Men én ting gjenstår.
Den oppvakte leser vil tenke:
Vel og bra at de har hatt det gøy på cup i Danmark.
Men hvordan gikk det med dem, sportslig sett?
Svaret er:
Det gikk litt opp og litt ned.
Omtrent som på danskeferga.
Omtrent som i kjærlighetslivet.
