Lyn Gatelag i Bodø. Foto: Nicholas Noreng
Årets Nasjonale turnering for gatelag er over, og en sliten men veldig fornøyd gjeng fra Lyn reiser hjem til Oslo igjen med nye opplevelser, nye minner og ikke minst nye venner.
Onsdag satte 14 stk fra Lyns gatelag seg på flyet fra Gardemoen og til Bodø. I Bodø ble man møtt av en buss som tok oss direkte til Keiservarden hvor vi sammen med 500 andre deltakere tok turen opp på toppen og startet eventyret Nasjonal Turnering.
Som trener reiste man opp med en tanke om at uansett resultat så skal vi produsere godt humør, godt samhold og vise at Lyn-guttene er hel ved.
Det er naturlig å tenke at det blir tøft resultatmessig når man har 1 poeng så langt i årets sesong. Den tanken skulle sprenges ut av vannet ganske fort.
Gruppespillet
For i kamp 1 gjør vi akkurat det. Godt humør, godt samhold, men guttene kommer med noe ekstra. En offringsvilje i dueller, og engasjement selv August Nyland ville slitt med å matche. Vi tar tidlig ledelsen 2-0, og Glimt reduserer like før pausen, men i andre omgang klarer aldri Glimt å score takket være en keeper-prestasjon selv Alexander Pedersen ville vært sjalu over, og det hele toppet seg ca 30 sekunder før slutt når en av spillerne kaster seg inn foran ett skudd for å blokkere det, og vi vinner 2-1.
I kamp to ventet Molde. Igjen drar guttene ut det aller beste de har og vi vinner 2-0 i en tett og spennende kamp som vipper egentlig hele kampen.
Dermed stod vi med max uttelling og hadde en gruppespillsfinale mot Stabæk til slutt.. Der får vi en leksjon i lagspill og fotballferdigheter, og vi taper 4-0. Det blir en fin trøst at Stabæk er så gode at de gikk videre og vant hele turneringen til slutt.
B-Sluttspillet
I kvartfinalen i B-sluttspillet ventet Start, og for en gjeng som har ofret liv og lemmer hele dagen merket man at kroppene begynte å bli veldig slitne, og da ble det tøft mot en gjeng glade sørlendinger med masse energi og ferdigheter.
På kvelden fikk vi energien tilbake takket være god underholdning fra Erlend Osnes og Halvdan Sivertsen på banketten, og med en god natts søvn var vi klare for å møte Rosenborg. For Nicholas en spesiell kamp ettersom han er vokst opp på tribunene på Lerkendal. Men nå var vi på Aspmyra, og Nicholas representerer Lyn. Sammen med guttene ble det vist ingen nåde og vi vant 4-2.
I siste kamp møtte vi Vålerenga, ett lag vi har spilt mot 5 ganger i år, og vi har spøkt hele turneringen sammen om at vi er glade i hverandre, men vi har absolutt ikke lyst til å møte hverandre på banen enda engang, men her stod vi… Kampen vinner Vålerenga 4-2, men begge lag går fra banen med hevet hodet etter å ha levert en god prestasjon gjennom hele turneringen.
Tar med oss ting hjem
For oss var dette en referanse vi tar med oss hjem til Kringsjå. Vi har fått møte lag fra hele Norge, og vi har fått nye venner i alle klubber. Det har vært en turnering som matcher fotballstiftelsens slagord “Samhold på ekte”.
For oss så er resultatene på banen sekundært. Det som virkelig gledet oss er å se arbeidsviljen, og en gjeng gutter som kanskje har fått dårlige kort servert ved bordet snu kortene til vinnende kort, både på og utenfor banen.
Som trener kjenner jeg på en utrolig stolthet. Flere ganger har jeg vært nære ved å gråte av glede underveis. Når man ser mennesker man er glad i lykkes så er det mange følelser i spill, og godt er det, fordi fotball er tross alt følelser i spill.
Nå gleder jeg meg til å komme tilbake til Kringsjå. Nå skal vi jobbe videre. Nå skal guttene ta enda større steg. Neste år venter Stavanger og hvem vet der kan alt skje. For med hardt arbeid og en så fin gjeng så er INGENTING umulig.
