Pr. 1.1.2016 var det registrert 375 313 fotballspillere i Norge fordelt på 1861 klubber. 111 125 av disse var jenter. Det er fantastisk at så mange spiller fotball. Det å delta i fotballaktivitet kan være en god arena for personlig utvikling, å lære seg verdifulle «life skills» som sosial spillforståelse, relasjoner i lagspill, empati, ansvar og samarbeid, Fair Play og til det å håndtere både medgang og motgang. NFF gjør også et aktivt arbeid for å motarbeide rasisme og annen diskriminering.

De aller færreste blir veldig gode
Oslo Fotballkrets er landes beste. Fra hvert kull i Oslo er det sjeldent mer enn tre til fire spillere som etablerer seg i Toppserien for kvinner eller Tippeligaen for menn. For de aller fleste unge fotballspillere blir ikke drømmene oppfylt. Derfor er det så viktig at klubben og lagene blir driftet etter så gode og sunne verdier som mulig. I denne sammenheng er lagledere, trenere og fotballforeldre sine holdninger, kommunikasjon og væremåte veldig viktig. De aller fleste foreldre gjøre en formidabel innsats med å kjøre til turneringer, treninger og kamper, vaske klær, lage matpakker og stille på dugnad for laget og klubben. Det er vi helt avhengig av for å få klubbhjulene til å gå rundt.

Vekst og utvikling
Den biologiske klokka går svært ulikt. Barn og ungdom kan ha lik kronologisk alder, men svært forskjellig biologisk alder. Idretten starter stort sett i seks syv års alderen og det er fra da store individuelle forskjeller i vekst og utvikling. Jenter er to til tre år tidligere ute enn gutter og variasjonen gutter mellom kan være +- to/tre år. I tillegg er det kronologiske forskjeller som at noen barn er født i januar og andre i desember og genetiske ulikheter (at noen er høye eller sterke, har hurtige muskelfibre etc.). Fysiologisk kan det skille opp til tre år for to gutter som går i samme klasse. Så det å sammenlikne seg med andre er dermed meningsløst. Vekstspurten foregår i puberteten. På det meste kan gutter vokse opp til 12-15 cm. på 18 måneder. Muskler, vev og sener strekker seg, koordinasjonsferdighetene svekkes og kroppen blir dermed mer utsatt for skader. Slatters kan oppstå i vekstperioden. Schlatters sykdom (Osgood-Schlatters sykdom) er en betennelse i festet for den store lårmuskelen på forsiden av skinnebeinet (tibia) like nedenfor kneet. Muskelmasse, bentetthet, følelser og sosiale ferdigheter utvikler seg også i forskjellig fart. Hjernen er først ferdigutviklet ved ca. fylte 21 år. Den blir voksen bakfra og fremover. Bakerst ligger lillehjernen som også kontrollerer fysisk koordinasjon (Tenåringshjernen, Jensen). Kroppen lages stykkevis og først ved 21 årsalderen er også skjelettet helt ferdig utviklet. Aktivitet, trening og styrketrening fører til sterkere skjelett og høyere bentetthet. Dessverre faller noen sent utviklede ungdommer av for tidlig på grunn av manglende mestringsfølelse.

Fysisk tidlig utviklede spillere får ofte mest oppmerksomhet, men det er ikke sikkert at det er disse som blir best til slutt. I det lange løp krever det egenskaper og ferdigheter som koordinasjon, teknikk, fotballhurtighet, taktikk, vilje, innsats og gode holdninger.

Riktig aldersrelatert trening
Barn er ikke miniversjoner av voksne og trenger tilpasset aktivitet etter som kroppen utvikler seg.

Det å bli veldig god i fotball er en vanskelig øvelse. Mathias Haugaasen skriver i sin doktorgrad ved Norges Idrettshøgskole om spiller- og ekspertiseutvikling i fotball at Norske aldersbestemte elitespillere rapporterer at de har trent minst like mye fotball gjennom barne- og ungdomsårene som elitespillere i tilsvarende undersøkelser i andre europeiske land. Stor mengde fotballaktivitet og -trening fra tidlig alder og gjennom karrieren, ser ut til å være et vesentlig fundament for å nå et elitenivå.  Forskjellen i treningsmengde er imidlertid relativt sett større i alderen 6 til 10 år enn de resterende årene. NFF skriver i et hefte om barnefotball at studier viser at spillere som har deltatt på seniorlandslag har trent mer enn 10 000 timer fra starten til en fyller 19 år. Over 55 prosent av disse timene er egenaktivitet. Gode opplevelser på trening og kamp er den viktigste enkelt- årsaken til økt egenaktivitet. Det betyr at en spiller på 8-12 år må trene ca. 500 timer med variert fotballaktivitet i året for å kunne bli så god. Det er nesten to timer hver dag, hele året. På den andre siden er det ikke slik at det er en garanti for å bli god selv om det trenes mye.  

Gjennom barnefotballen og i den motoriske gullalderen gjelder det å stimulere til så mye egenaktivitet som mulig. Barn under 13 år trenger få begrensinger. Motorikk, koordinasjon og teknikk er svært gunstig å lære i denne alderen da nervesystemet utvikler seg aller mest da (lillehjernen). I møte med fotballaget og lagkamerater etableres også gode holdninger og sosialisering.

Ungdom mellom 13 og 16 år har andre behov enn barn. Puberteten fører til økt produksjon av østrogen og testosteron. Tenåringshjernen er bare 80% utviklet og de 20 siste prosentene er avgjørende i utviklingsforløpet på vei til voksenlivet. Det kan på lang vei forklare hvorfor ungdom oppfører seg merkelig med humørsvingninger og mangel på impulskontroll. I vekstperioder bør det trenes noe mindre, men med mye fokus på skadeforebygging og styrkebygging. Basistrening med egenvekt, god og riktig oppvarming samt konkrete øvelser for knær, hamstring og lysker er viktig å gjøre to, tre ganger i uka. Ungdom kan øve seg i å planlegge neste uke og aktivt selvregulere (planlegge, gjennomføre, monitorere og evaluere). Mest trening er ikke nødvendigvis best. Det gjelder å dosere aktiviteter, trening og kamp riktig. Kvalitet er viktigere enn kvantitet. Sett grenser. Èn full kamp i uka er normalt det beste.

Mellom ungdomsfotballen og junior kan være en utfordrende tid. Ikke alle ambisiøse spillere blir med videre til førstelaget og valg av skole er sentralt. Hva skal tiden brukes til? Og er det å trene fem, seks ganger i uka for mye? Om kroppen er godt forberedt kan det fra denne alderen trenes veldig mye. Opp mot 500 timer er ikke uvanlig, men igjen så må kvalitet kommer før kvantitet. I et godt system testes spillerne og fort blir arbeidskravene kjent. Det kan være krevende å være ungdom på videregående skole. Det er mye å forholde seg til i hverdagen og fritid og sosialisering bør også prioriteres. Motivasjonen blir for alvor satt på prøve. Motgangen melder seg mer enn tidligere og egenskaper som vilje og stamina viser seg hos de som blir best. Nå vet vi at (fotball)kroppen først er helt ferdigutviklet ved 21 års alderen så det er veldig tidlig å slutte selv om ikke overgangen fra junior til senior går som ønsket. Det skiller mange akkumulerte timer trening mellom en 18 og 25- åring. Som foreldre kan vi på best mulig måte hjelpe til at helheten blir god og fin. Ungdommen bør i denne alderen ta mer og mer over kontrollen på sin egen hverdag og lære seg å planlegge og finne ut av ting selv.

Hospitering
Hospitering mellom årstrinn (eller treningsgrupper) eller permanent oppflytting er et middel for de få spillere som er kommet så langt i utviklingen, er så fysisk store og sterke at de ikke får tilstrekkelig med utfordringer på eget trinn (treningsgruppe). De har med andre ord vokst ut av egen årgang. Det er det veldig få spillere som har. Det følger også en stor kostnad med å hospitere, gå mellom to treningsgrupper. Tilhørighet, rotete ukesyklus, større belastning, mer utsatt for skader (12-15 årig jenter som spilte på mer et èt lag hadde 2,5 ganger økning i risiko for belastningskader i kne (Oslo sports trauma), mindre mestring, sosiale aspekter og spilletid. Selvsagt kan hospitering brukes som inspirasjon og motivasjon og for spillere som bør føle på større utfordringer. I Landslagsskolen i Oslo er det så godt som ingen spillere som spiller opp. Det tar lang tid å bli god i fotball og det lønner seg sjeldent å forsere fortere enn det jenta eller gutten er klar for.

Hva bør foreldre fokusere på i dialog med barna? Foreldre er kanskje den viktigste ressursen i livet til en fotballspillende jente eller gutt. Et godt samarbeidet mellom klubb og spillerens familie er en viktig forutsetning for å sikre god drift av hvert enkelt lag og god utvikling av hver enkelt spiller. Husk at barnas fotballfremtid ikke er de voksnes prosjekt. «Alle» gode akademier i Europa hevder at de ønsker autonome og selvstendige spillere. Da deltar jenta eller gutten på grunn av sin egen indre motivasjon, fordi de føler tilhørighet og fordi de liker aktiviteten. De har høyere konsentrasjon, er mer kreative og kan løse problemer enklere. Autonome spillere har oftere høyere selvfølelse, er selvtrygge og de stoler på egne ferdigheter (Ommundsen).

Yngvar Ommundsen er professor på Seksjon for Coaching og psykologi ved Norges idrettshøgskole. Han er opptatt av at oppgavefokuserte og utviklingsorienterte miljøer gir bedre utfall enn å være resultatfokusert. Oppgaveorienterte miljøer er opptatt av personlig utvikling, av å løse oppgaver og til det å prøve hardt. Den indre motivasjonen styrkes når en selv er referansen og ikke sammenlikner seg med andre. Gode tilbakemeldinger i et oppgaveorientert miljø er opptatt av personlig ytelse, utvikling, mestring og innsats. Får vi spillere til å tenke: gjorde jeg mitt beste og brukte jeg ferdighetene jeg øver på i stedet for å tenke at det å vinne betyr alt får vi spillere som ikke er så redde for å gjøre feil. Feil er en del av en naturlig utviklingsprosess. Forskning viser at spillere som er mer opptatt av utvikling og oppgavemestring ofte har høyere innsats. Et mestringsorientert klima gir alle spillere anerkjennelse og oppmerksomhet og oppfordrer spillere til å lage seg målsetninger som de selv kan vurdere og evaluere. Det er viktig å være tålmodig.

Tips til foreldre; oppfordre barna til å ta initiativ, lytt til det jenta eller gutten har å si, ta deres perspektiv og være sensitiv ift følelsene deres. Vær en rådgiver, ikke evaluer hver trening. Vent med å kommentere trening eller kamp til spilleren selv tar dette opp. La middagsbordet være fritt for vurdering. Identiteten bør ikke knyttes for mye opp mot ungdommen som fotballspiller fordi man fort da blir veldig sårbar om ikke fotballivet går som tenkt.

Foreldrenes rolle under kamp (eller trening)
Under kamp er det fint og komme med oppmuntringer og heiarop. Energien bør rettes mot hele laget og uavhengig av resultat. Legg bånd på følelsene dine. Det er ikke du som konkurrer. Taktiske innspill og instruksjoner skal kun komme fra trenerne. Det er fem grunner til at foreldre ikke skal komme med instruksjoner under kamp:

1.       Det motvirker kreativitet og personlig uttrykk. Barn og unge har nok å forholde seg i hverdagen med diverse form for press som sosiale medier og skoleresultater. Fotballkampen skal være et fristed fritt for forventninger eller følt press

2.       Det fører til forvirring. Treneren har en kampplan og gir instruksjoner før kampen, under og i pausen. Om foreldre sier en ting og treneren en annen blir det full forvirring og spilleren blir fort usikker og forvirret

3.       Det svekker spillerens autonome valgmuligheter i spillet. Gjentakende instruksjoner fra sidelinjen reduserer spillerens evner til selv å ta selvstendige valg

4.       Barn lærer ikke av feilene sine. Om instruksjonene hele tiden bestemmer valget for spilleren vil ikke barna lære av feilene sine, noe som er helt nødvendig for å utvikle seg videre. Ved å følge instruksjon blir spilleren uansvarliggjort. Tillatt de yngste spillerne til å eksperimentere og da vil de lære hva som fungerer og til slutt bli en bedre spiller

5.       Det blir mindre gøy å spille fotball. Hvis spilleren hele tiden blir fortalt hva den skal gjøre vil den føle dette som en leve eller dø situasjon, altså gravalvor og det gjør spillet mindre spennende og gøy. La barna og ungdommen få spille uten å frykte konsekvenser om ikke alt lykkes.

Til alle; vær interessert, entusiastisk og positiv. Skap trivsel og vær et godt forbilde!

Sportslig hilsen Viggo Strømme, sportssjef NTG Fotball i Bærum og trenerutvikler i Lyn Fotball

Kilder:

Comunity.teamer.net

Tenåringshjernen, Jensen 2015

Fotballmagi, Strømme 2013

Ommundsen, NIH (forskerseminar barne -  og ungdomsidrett)